Israels utslettelse

Senest i morges hørte jeg verten i Dagsnyttstudio si "krigen som Israel startet for ti dager siden" om krigen mellom Israel og Iran. Man kan bli oppgitt av mye mindre. Som jeg har skrevet før: det har ikke kommet noen fredsavtale eller avtale om våpenhvile siden sist de sendte fly og raketter til hverandre i april og oktober 2024, og det som skjer nå er altså jus in bello og ikke jus ad bellum. Krigstilstanden har altså vedvart. Noen hevder at selv ikke det å være i krig med en motstander som sverger din utslettelse og bygger våpen for å virkeliggjøre denne målsettingen er gyldig grunn for å agere for å fjerne disse midlene, men dette strider mot all sunn fornuft. Sier jussen dette, er den åpenbart i strid med alminnelig rettsfølelse og helt basal selvoppholdelse. Skal man vente på utslettelsen før man agerer blir det for sent. (Her er en utlegning som deler mitt syn om at "another legal framework – the ongoing armed conflict framework – is more factually and legally viable than the anticipatory or preventive self-defense frameworks.")

Det kan jo ellers være på sin plass å minne om en del forhold fremstående norske aktører synes å ha "glemt" eller "oversett" i sitt driv etter å demonisere Israel. 

I FN-Charteret heter det, Artikkel 2, del 4:

4. All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations.

I all hovedsak har Iran agert mot Israel gjennom fremskutte stedfortredere som Hizbollah, Hamas og Houtiene/Jemen før de i 2024, etter at Hamas og Hezbollah hadde blitt alvorlig svekket, også angrep direkte i to omganger i april og oktober. 

Men Iran har ikke akkurat vært subtile i sine uttalelser om hva som er målet. Bildet viser "dommedagsklokken" som ble satt opp i Teheran i 2017. Den teller ned til Israels utslettelse i 2040, etter Ayatollah Kameneis besvergelser i 2015. Israel er en kreftsvulst som må fjernes, sier han. Om igjen og om igjen. Dette er ikke poetiske utbrudd men fast regimepolitikk som manifesterer seg i ord og gjerninger tross atomavtaler og alt annet. Og det er jo ikke bare det vantro Israel som er målet for denne gjengen med apokalyptiske islamister, for Mekka og Medina er jo også i hendene på kjettere. 

Det er all grunn til å legge merke til hva Saeed Ghasseminejad sier:

“I think policymakers in the West should take the IRI official’s apocalyptic vision seriously because that is what drives Tehran’s decision-making process. Preparing the ground for the reappearance of the Hidden Imam is the Islamic Republic’s raison d’etre. Ignoring it leads to misinterpretation of Tehran’s actions and miscalculation by Western policymakers.”

PS - Mens jeg skrev dette innlegget ble jeg oppmerksom på at Israel i dag hadde ødelagt dommedagsklokken I Teheran. Det er ingen premie for å påvise symbolikken i dette.