Pascal Clément - hvite burgundere 2

Pascal Clement Meursault 2022 kr 980

Litt sjenert på nesen. God fylde og spenst. Ennå ung, men utmerker seg med lengde og intensitet. Stiv pris. En Jadot lieu-dit fra samme årgang koster nesten to hundre mindre. 

Pascal Clement Puligny-Montrachet 2021 kr 1170

Mer floral på nesen enn søsteren over. Friskere, og mer presis. Intens vin, med lang syrlighet. 

Pascal Clement Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Boudriottes 2022 kr 1595

Nå begynner det virkelig å svi i lommeboka. Her er det mer krydder, og en bedre fylde enn i vinene over (uten at de manglet noe). Og lengde. Dette er mer tydelig et lagringsprosjekt, selv om begge vinene over også vil bli bedre med noe tid på langs. Fra fem til åtte år tenker jeg den trenger. Meget lovende vin. 

Jeg skulle jo ha hatt stjerner på disse vinene, men de er så dyre at ingen av dem egentlig er noen gode kjøp - som mine kriterier legger opp til. Man kan lese det jeg skriver og gjøre seg opp en egen mening. Vinene er virkelig gode på litt forskjellige vis. 

Man bør kanskje heller forstå Burgund som noe helt eget, enten det betyr at man kjøper sorten likevel (siden det ikke er noe som matcher), eller vender ryggen til galskapen. Jeg hører hjemme i første kategori når det gjelder de røde, og i siste når det gjelder de hvite. Det vil si: Jeg kjøper noen hvite i nedre prisnivå som ikke trenger så mye tid i kjelleren. 

På gamle tomter i dag

Warwick 60th Celebration: CRPLA Past-Present-Future Symposium

Friday 12 December, 14.00-17.00

Programmet, litt om deltakere, og bilder, er her.

Join us to hear from an array of wonderful speakers including past UG and PG students, CRPLA leading lights Martin Warner, Michael Bell and Peter Larkin, and path-breaking Phil/Lit PhD alum Ole Martin Skilleås (Bergen).

Det er nå 33 år siden jeg forlot England etter å ha flyttet dit i 1988 for å ta en PhD i filosofi. Jeg har vært på mitt gamle (egentlig ganske nye - bare seksti år) universitet flere ganger, også som invitert, men det er nå noe spesielt med et jubileum. 

Det skjer stadig noe der, og svært mange bygninger er nye siden jeg var der sist. Inkludert den på bildet øverst her. 

Pascal Clément - hvite burgundere 1

Pascal Clement Rully Les Cailloux 2023 kr 480

Frisk på duft og i munn. Litt modent rødt eple samt sitrus. Fyldig, med god spenst og god lengde. Flott vin! ★★★★★

Pascal Clement Pernand-Vergelesses Les Combottes 2022 kr 540

Seksti kroner mer, men også en bedre vin. I alle fall annerledes. Mer sitrus. Det adjektivet som presset seg fram var "sunn," selv om jeg ikke syns det er meningsbærende vanligvis. Frisk, med god substans og lengde. En virkelig flott vin, som importøren forteller er en bestselger. ★★★★★

Disse notatene er fra den siste Vinmonopolsmakingen i Grieghallen. Virkelig siste, for nå skal det spares inn. Den nye planen er å ha alle i hele landet på en smaking på en dag i året i Lørenskog. Blir det kaos eller blir det kaos? I alle fall reiser ikke jeg dit, så nå blir jeg avhengig av importørene om jeg skal følge opp viner på et bredere spekter. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2002

Da var omsider turen kommet til de eldste vinene i smakingen av modne burgundere i Vitis Bergensis regi 9. november. Jeg ledet smakingen på Grand Hotell Terminus. Disse vinene ble dekantert ganske kort tid før de ble servert, og det var litt sediment igjen i flaskene - særlig i den til høyre på bildet over.

Jeg har nesten tømt denne flotte årgangen fra min egen kjeller. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Feusselottes 2002 

Lys, og med eterisk duft med blomster. Klassisk elegant vin, men frukten svinner litt i andre halvdel av smakskurven. Den er nok i siste livsfase, tror jeg, og kan snart tørke ut. Drikk opp!

Bonneau du Martray   Corton Grand Cru 2002

Ikke særlig aromatisk til å begynne med. Konsentrert og fast i fisken. Harmonisk vin som utvikler en lekker fruktighet i mellompartiet. Den kommer seg veldig i glasset, og blomsterer opp innnfor rammene til en tettpakket vin. 

Chandon de Briallies Corton Grand Cru Clos de Roi 2002

Lys på farge, med antydning til bruning. Dufter potpourri og tørkede bringebær. Nydelig duft. Fruktfylden varer ikke smakskurven ut, og den blir ganske trå i siste del av smakskurven. Den tørker ut. 

De tre vinene jeg for min del har igjen fra denne årgangen er fra Volnay-produsenter som er kjent for å drive med en nokså fast og reduktiv vinmaking. To av dem regner jeg som takendes, men Lafarge-flaskene kan nok få ligge en del år til. 

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Nuits-Saint-Georges 2010

Patrice Rion i september 2011 da vi besøkte eiendommen i Premeaux-Prissey (Bildene: Ole Martin Skilleås)

P. Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St Marc 2010 

Klart mørkest av disse to. Jeg har en liten mistanke om litt oksidasjon, men det er en solid vin. En skikkelig kraftpakke. Med tid i glasset kommer det et blaff av rødfrukt, men det er litt flyktig. Den tar seg opp og blir betydelig mer meddelsom og fruktig. Meget god lengde. 

Bildet: Clos Saint Marc

J.-F.Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2010 

Dufter litt av røde bær. Etter hvert mer saftige bringebær. Elegant struktur og finslige tanniner, men ganske dårlig gjennomføring av smakskurven. Den forsvinner liksom midtveis. Mugnier foretrakk vel selv sin 2009 av denne (som er et monopol). Andre har sagt at 2009 var den siste gode årgangen fra denne eiendommen, men jeg har ikke nok erfaringsgrunnlag til å uttale meg. 

Clos Saint Marc med Clos des Argillières i bakgrunnen, og Gunnar Karlsen helt i forgrunnen

Dystert i fransk vinindustri.

Det er dystre dager i fransk vinindustri. Bildet (Sylvain Thomas) er fra Beziers (der vi er nesten hver sommer) 15. november i år der tusener protesterte med krav om redning. En talsperson for de uavhengige vinprodusentene i Frankrike sier at 20% av produsentene står på kanten av stupet og at noe må gjøres. Denne uken møter disse myndighetene for å kreve tiltak. 

Det er allerede klart at årgang 2025 er den verste for inntjeningen på 70 år, men bare marginalt verre enn 2024. Salget svikter på grunn av toll og lavere konsum, og kostnadene har gått kraftig opp. Virkningene av Covid-pandemien med stengte restauranter henger fortsatt i.

Titusener av hektar vinmark blir revet opp for å balansere tilbud og etterspørsel, og dette er alvorlig for en av landets tre store eksportnæringer (sammen med luksusprodukt og fly). Krisen skyldes ikke sviktende kvalitet, men katastrofale avlinger og handelshindringer. Kontantreservene til vinprodusentene er oppbrukt, og da er statskassen eneste muligheten for å unngå konkurs og oppbrudd. 

Hovedkilde: The Guardian.