Siden profesjonelle økonomer ikke ser ut til å ha noe monopol på å forstå den pågående dype krisen i verdens finansmarkeder, så tar jeg med glede på meg oppgaven med å forklare hvorfor krisen kom. Forklaringen er beheftet med mye usikkerhet, og er dermed ganske lik krisen i sin dypeste natur. Jeg vil se på tre typer forklaringer som alle må være en del av det totale bildet: geopolitiske, psykologiske og rent politiske, og jeg vil derfor komme med tre innlegg. Alt henger sammen med alt, særlig i dette tilfellet ser det ut til, men det kan likevel være nyttig å dele bildet opp litt for å skaffe oversikt.
Geopolitiske årsaker
De raskt ekspanderende økonomiene i Asia, samt de råvareeksporterende landene (særlig oljeeksportørene) har hatt et massivt spareoverskudd. De har eksportert vesentlig mer enn de har importert, og pengestrømmen har fulgt varestrømmen ut.
Hvorfor? Dels har de ikke hatt mot eller forstand til å øke forbruket i sitt eget land (for eksempel Kina), dels er usikkerhetene rundt politiske forhold og korrupsjon investeringsdrepende (Midt-Østen), og dels ville økonomien gått av hengslene med et større forbruk (for eksempel Norge).
Resultatet er en flodbølge av likvide midler som har havnet i finansielle sentra som London og New York. Rundt den første oljekrisen på 70-tallet kjøpte Midt-Østens oljesjeiker opp eiendommer i London og New York i et utrolig omfang, men det var også de som gjennom banker i New York og London lånte ut enorme summer til utviklingsland. Disse var 70- og 80-tallets sub-primere, og gikk selvsagt konk så det sang. Pengene fikk aldri noen avkastning, de ble ikke betalt tilbake, og dermed tapt.
Denne gangen har flodbølgen i stor grad gått inn i aksje- og derivatmarkeder, samt ført til svært lave renter. Når tilbudet av sparepenger fra de nevnte kildene blir enormt, faller også prisen. Analyser av kredittmottakerne blir dårligere og basert på urealistiske forventninger. Altså: dårlige betalere i USA og mange andre vestlige land ble det nye årtusenets u-land. De ble de nye mottakerne av flodbølgen av sparepenger, men med like dårlige forutsetninger for å gjøre opp for seg som u-landene.
I bunn og grunn har de geopolitiske årsakene med ideologi (Kina) og usikre politiske forhold (Midt-Østen og Russland) å gjøre. De har ført til massiv ubalanse i verdensøkonomien. Nå får den samme verdensøkonomien (dvs. oss alle) betale prisen. Når man mister balansen er det bare et tidsspørsmål når man faller.
Geopolitiske årsaker
De raskt ekspanderende økonomiene i Asia, samt de råvareeksporterende landene (særlig oljeeksportørene) har hatt et massivt spareoverskudd. De har eksportert vesentlig mer enn de har importert, og pengestrømmen har fulgt varestrømmen ut.
Hvorfor? Dels har de ikke hatt mot eller forstand til å øke forbruket i sitt eget land (for eksempel Kina), dels er usikkerhetene rundt politiske forhold og korrupsjon investeringsdrepende (Midt-Østen), og dels ville økonomien gått av hengslene med et større forbruk (for eksempel Norge).
Resultatet er en flodbølge av likvide midler som har havnet i finansielle sentra som London og New York. Rundt den første oljekrisen på 70-tallet kjøpte Midt-Østens oljesjeiker opp eiendommer i London og New York i et utrolig omfang, men det var også de som gjennom banker i New York og London lånte ut enorme summer til utviklingsland. Disse var 70- og 80-tallets sub-primere, og gikk selvsagt konk så det sang. Pengene fikk aldri noen avkastning, de ble ikke betalt tilbake, og dermed tapt.
Denne gangen har flodbølgen i stor grad gått inn i aksje- og derivatmarkeder, samt ført til svært lave renter. Når tilbudet av sparepenger fra de nevnte kildene blir enormt, faller også prisen. Analyser av kredittmottakerne blir dårligere og basert på urealistiske forventninger. Altså: dårlige betalere i USA og mange andre vestlige land ble det nye årtusenets u-land. De ble de nye mottakerne av flodbølgen av sparepenger, men med like dårlige forutsetninger for å gjøre opp for seg som u-landene.
I bunn og grunn har de geopolitiske årsakene med ideologi (Kina) og usikre politiske forhold (Midt-Østen og Russland) å gjøre. De har ført til massiv ubalanse i verdensøkonomien. Nå får den samme verdensøkonomien (dvs. oss alle) betale prisen. Når man mister balansen er det bare et tidsspørsmål når man faller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar